Historie
Familien Naustvik har ivaretatt tradisjonen innen båtbyggeri.
Kunnskapen om båtbygging har sterke og lange røtter i familien. Det blei drive med båtbygging flere stader på Ropeidhalvøya, og i Naustvik blei det laga mange mindre båter, men også større skøyter. Sigrunn, som alle lokale kjenner godt, er ei av fleire skøyter som er bygde her. Dave Naustvik, far til Sverre Naustvik, vokste opp med båtbyggeri, men etter vert så valgte han å dra fra Vatlandsvåg i Jelsa, der han drev som båtbygger sammen med bror sin. I 1946 startet han sitt eget båtbyggeri på Hundvåg. Gjennom sin kjærlighet til båtbyggerfaget og ønske om best mulig båter, utviklet og bygget han båter han kunne være stolt av. Kunnskapen om dette edle håndverk er videreført i fire generasjoner.
Fundamentet i enhver båt har vært solid håndverk, gode løsninger.
Fundamentet i enhver båt har vært solid håndverk, gode løsninger.
MK «Saudafjord» (1916)
(MK Jøsenfjord)
1941-1942: Ombygd av Johannes Naustvik, Vatlandsvåg. Nytt overbygg med salong på hoveddekk , svinerygg, to master og styrehus med bro oppå.
(MK Jøsenfjord)
1941-1942: Ombygd av Johannes Naustvik, Vatlandsvåg. Nytt overbygg med salong på hoveddekk , svinerygg, to master og styrehus med bro oppå.
”Hulda”
I 1955 ble skøyta ombygd av brødrene Naustvik i Vatlandsvåg.
I 1955 ble skøyta ombygd av brødrene Naustvik i Vatlandsvåg.
M/S ORA & LABORA
Sommeren 1933 ble «Ora & Labora» totalfornyet. Dette ble gjort på Vatlandsvåg, hosd brødrene Ivar, Johannes og Dave Naustvik
Sommeren 1933 ble «Ora & Labora» totalfornyet. Dette ble gjort på Vatlandsvåg, hosd brødrene Ivar, Johannes og Dave Naustvik
M/S ”ØRNEN” 1924
1926: Ombygget med ny maskin og nytt overbygg ved Johannes Naustvik, Vatlandsvåg.
1926: Ombygget med ny maskin og nytt overbygg ved Johannes Naustvik, Vatlandsvåg.
Dave Naustvik 3. generasjon båtbygger
Dave Naustvik - en mann som bygger landet
På 2 1/2 år og med en manns hjelp har han ryddet 3 mål jord, bygd
våningshus, stor steinbrygge med sjøhus og en 59 fots skøyte
- Du som er avismann, du skulle bli med en tur bort til Austbøsjøen på Hundvåg og se hva en mann har klart å utrette på to og et halvt år i denne tida! Det kan gi deg høve til å fortelle om en av dem som virkelig er med og bygger landet, sa en Hundvågbu som kom innom redaksjonen.
Vi fikk tak i en båt og ble med. På lang avstand stod et nytt, stort våningshus og lyste mot oss på bakkekammen. Det var et langstrakt fall ned til sjøen. Strandlinja var avbrutt av en stor steinkai med nytt sjøhus, rett bortenfor en overbygd bedding, og i kanten av eiendommen to små halvtekte skur.
- Her er det Dave Naustvik bor. For to og et halvt år siden kom han hit fra Vatlandsvåg i Jelsa, der han drev som båtbygger sammen med bror sin. Da han kjøpte denne eiendommen på om lag 3 mål, var den en eneste steinørken. Men se den nå! Det var triumf i stemmen.
Vi stod og så på eiendommen. Vi kunne ikke tro det som ble fortalt. Det var altfor overveldende På toppen et halvannen etasjes, laftet våningshus. Ved siden av huset var han begynt å grave ut tomt for et kombinert hønsehus og redskapshus med vedbu. Hele skråningen ned til sjøen var ryddet, og den første potetavlingen i hus. Stenrikdommen på begge sidene av eiendommen fortalte hvordan her en gang hadde sett ut.
Fra toppen av skråningen lå en trallegang av bjelker ned til sjøen. Trallen var en solid steinkasse med lave karmer på tre sider og åpen foran. Det var fraktet mange hundre tonn stein på den. Brygga på 19x21 meter er bygd av stein som er tatt opp under ryddingen av eiendommen. Ytterkanten av brygga består for en stor del av hellesteiner på mange hundre kilo. Det fortelter litt om strevet. Og det er 8 fot til bunnen utenfor brygga, så det er gått med mye stein.
Inne på selve brygga har Dove bygd et verksted, omlag 9x6 meter. Her har han høvlebenk, båndsag, sirkelsag og annet verktøy. Litt bortenfor brygga ligger en overbygd bedding, og i kanten av eiendommen de to små halvtekkene.
På 2 1/2 år og med en manns hjelp har han ryddet 3 mål jord, bygd
våningshus, stor steinbrygge med sjøhus og en 59 fots skøyte
- Du som er avismann, du skulle bli med en tur bort til Austbøsjøen på Hundvåg og se hva en mann har klart å utrette på to og et halvt år i denne tida! Det kan gi deg høve til å fortelle om en av dem som virkelig er med og bygger landet, sa en Hundvågbu som kom innom redaksjonen.
Vi fikk tak i en båt og ble med. På lang avstand stod et nytt, stort våningshus og lyste mot oss på bakkekammen. Det var et langstrakt fall ned til sjøen. Strandlinja var avbrutt av en stor steinkai med nytt sjøhus, rett bortenfor en overbygd bedding, og i kanten av eiendommen to små halvtekte skur.
- Her er det Dave Naustvik bor. For to og et halvt år siden kom han hit fra Vatlandsvåg i Jelsa, der han drev som båtbygger sammen med bror sin. Da han kjøpte denne eiendommen på om lag 3 mål, var den en eneste steinørken. Men se den nå! Det var triumf i stemmen.
Vi stod og så på eiendommen. Vi kunne ikke tro det som ble fortalt. Det var altfor overveldende På toppen et halvannen etasjes, laftet våningshus. Ved siden av huset var han begynt å grave ut tomt for et kombinert hønsehus og redskapshus med vedbu. Hele skråningen ned til sjøen var ryddet, og den første potetavlingen i hus. Stenrikdommen på begge sidene av eiendommen fortalte hvordan her en gang hadde sett ut.
Fra toppen av skråningen lå en trallegang av bjelker ned til sjøen. Trallen var en solid steinkasse med lave karmer på tre sider og åpen foran. Det var fraktet mange hundre tonn stein på den. Brygga på 19x21 meter er bygd av stein som er tatt opp under ryddingen av eiendommen. Ytterkanten av brygga består for en stor del av hellesteiner på mange hundre kilo. Det fortelter litt om strevet. Og det er 8 fot til bunnen utenfor brygga, så det er gått med mye stein.
Inne på selve brygga har Dove bygd et verksted, omlag 9x6 meter. Her har han høvlebenk, båndsag, sirkelsag og annet verktøy. Litt bortenfor brygga ligger en overbygd bedding, og i kanten av eiendommen de to små halvtekkene.
Under arbeidet har Dave hatt en mann til a hjelpe seg. Først bygde de halvtekkene, bodde i den ene og oppbevarte verktøy etc. i den andre mens de bygde våningshuset. Nå nyttes det ene skuret til hønshus.
Da de var ferdig med våningshuset, flyttet familien hit fra Vatlandsvåg, og så gikk de i gang med å rydde opp og bygge brygga. Og får du brygga for 20,000 kroner, så har du billig brygge, sa Hundvågsmannen vår. Ved siden av alt dette har Dave og hjelpesmannen hans bygd ei fint fiskefartøy på 59 fot i løpet av det siste året. Fartøyet er nettopp levert. Dave er båtbygger, fisker, tømmermann og verdens mest beskjedne menneske, sier kjentmannen vår.
Vi går opp lil huset og treffer fru Naustvik. Mannen er i Galeivågen og arbeider med skøyta, som skal gjøres ferdig til sildefisket. — Fru Naustvik er et kjekt, kraftig menneske. Hun har tre små barn som blir lite grann forskrekket over de fremmede som kommer. Vi får gå rundt og se på huset. Arbeidet er første klasses. Nede er et stort bislag, en rommelig gang, to stuer, kammer og kjøkken. En dør fører ut til en veranda som en gang skal komme. — Ovenpå er innredningen som i første etasje. Materialene er kommet fra Vatlandsvåg og Suldal. Vi legger merke til trappen opp til annen etasje. Det er nydelig arbeid. De begynte arbeidet på huset ved jonsoktider 1946, og var ferdig i november. — Ferdig, sier fru Naustvik, i grunnen er ikke huset ferdig ennå, men vi flyttet inn den gangen, og siden er det stadig arbeidet på huset.
Vi gar bort og kiker på hønshuset der de to bodde den første tiden. En sann mangfoldighet av høns flagrer forskrekket ut. Plassen er ikke stor her inne. Men når en vil noe, tar en ikke hensyn til småting.
Vi må tt denne mannen, dette arbeidsjernet, og tøffer videre til Galeivagen. Jo, her ligger den nye skøyta. Den er ikke til å ta feil av. Vi treffer Dave Naustvik. Han er slett ikke noen kjempe, heller under middels høyde. Det fins ikke et overflødig gram fett på ham. Han er mellom 45 og 50 år, med smilerynker rundt øynene og virker rolig og beskjeden både i tale og framferd. Det er ikke noe som får en til å tro at han er en energibunt.
Dave vil helst snakke om båten. Det er en detalj ved den som han ikke er helt fornøyd med. Huden ved stevnen er ikke slik som han ville hatt den. Men den er bygd etter tegningen, og da får det ikke hjelpe om Dave helst ville hatt den annerledes. Og eiermannen, Didrik Amdal fra Kopervik, er bare vellæte. Det er ikke vanskelig å forstå at han er like godt fornøyd med båtbyggeren som med båten.
Da de var ferdig med våningshuset, flyttet familien hit fra Vatlandsvåg, og så gikk de i gang med å rydde opp og bygge brygga. Og får du brygga for 20,000 kroner, så har du billig brygge, sa Hundvågsmannen vår. Ved siden av alt dette har Dave og hjelpesmannen hans bygd ei fint fiskefartøy på 59 fot i løpet av det siste året. Fartøyet er nettopp levert. Dave er båtbygger, fisker, tømmermann og verdens mest beskjedne menneske, sier kjentmannen vår.
Vi går opp lil huset og treffer fru Naustvik. Mannen er i Galeivågen og arbeider med skøyta, som skal gjøres ferdig til sildefisket. — Fru Naustvik er et kjekt, kraftig menneske. Hun har tre små barn som blir lite grann forskrekket over de fremmede som kommer. Vi får gå rundt og se på huset. Arbeidet er første klasses. Nede er et stort bislag, en rommelig gang, to stuer, kammer og kjøkken. En dør fører ut til en veranda som en gang skal komme. — Ovenpå er innredningen som i første etasje. Materialene er kommet fra Vatlandsvåg og Suldal. Vi legger merke til trappen opp til annen etasje. Det er nydelig arbeid. De begynte arbeidet på huset ved jonsoktider 1946, og var ferdig i november. — Ferdig, sier fru Naustvik, i grunnen er ikke huset ferdig ennå, men vi flyttet inn den gangen, og siden er det stadig arbeidet på huset.
Vi gar bort og kiker på hønshuset der de to bodde den første tiden. En sann mangfoldighet av høns flagrer forskrekket ut. Plassen er ikke stor her inne. Men når en vil noe, tar en ikke hensyn til småting.
Vi må tt denne mannen, dette arbeidsjernet, og tøffer videre til Galeivagen. Jo, her ligger den nye skøyta. Den er ikke til å ta feil av. Vi treffer Dave Naustvik. Han er slett ikke noen kjempe, heller under middels høyde. Det fins ikke et overflødig gram fett på ham. Han er mellom 45 og 50 år, med smilerynker rundt øynene og virker rolig og beskjeden både i tale og framferd. Det er ikke noe som får en til å tro at han er en energibunt.
Dave vil helst snakke om båten. Det er en detalj ved den som han ikke er helt fornøyd med. Huden ved stevnen er ikke slik som han ville hatt den. Men den er bygd etter tegningen, og da får det ikke hjelpe om Dave helst ville hatt den annerledes. Og eiermannen, Didrik Amdal fra Kopervik, er bare vellæte. Det er ikke vanskelig å forstå at han er like godt fornøyd med båtbyggeren som med båten.
Skøyta er 59 engelske fot lang og 19 fot bred og laster 800 hl. Fagfolk på kaien beundrer farøyet. Særlig har de mange lovord om den laglige akterstevnen.
Omsider får vi Dave til å snakke litt om arbeidet i Austbøsjøen. Han innrømmer at de opplysningene vi har fått er riktige. At det er noe særs ved det han har gjort, kan han ikke innse. Og da vi sa til ham at han nok ikke hadde hatt noen åtte timers arbeidsdag, svarte han at den hadde vært både lengere og kortere, etter som det passet.
Vi drar tilbake til byen. — Dave Naustvik er i fullt arbeid igjen ombord i skøyta. En bøyd rygg, to smidige hender, en sterk arbeidsvilje og en drøm om huset på bakken og beddingen nede ved sjøen.
— Men hva skylder han så. Hvor mye har han lånt for å få gjort dette?
Jo, han har fått et lån på 18.000 kroner i Husbanken, minus nedskrivingsbidrag på ca. 5200 kroner. Annen gjeld har han ikke, sier vår kjentmann.
Vi tar hatten av for en slik mann.
F. L
Omsider får vi Dave til å snakke litt om arbeidet i Austbøsjøen. Han innrømmer at de opplysningene vi har fått er riktige. At det er noe særs ved det han har gjort, kan han ikke innse. Og da vi sa til ham at han nok ikke hadde hatt noen åtte timers arbeidsdag, svarte han at den hadde vært både lengere og kortere, etter som det passet.
Vi drar tilbake til byen. — Dave Naustvik er i fullt arbeid igjen ombord i skøyta. En bøyd rygg, to smidige hender, en sterk arbeidsvilje og en drøm om huset på bakken og beddingen nede ved sjøen.
— Men hva skylder han så. Hvor mye har han lånt for å få gjort dette?
Jo, han har fått et lån på 18.000 kroner i Husbanken, minus nedskrivingsbidrag på ca. 5200 kroner. Annen gjeld har han ikke, sier vår kjentmann.
Vi tar hatten av for en slik mann.
F. L
Sverre Naustvik 4. generasjon båtbygger
Sverre Naustvik - Ridder av det råtne bord
Rause folk og råttent treverk skaffer ham levebrødet. Dessuten er han fjerde generasjon som pusler med én og samme dame
LIDENSKAP: Noen elsker Jakten på kjærligheten. Andre faller for bare jakten. Det gjorde oldefaren, farfaren og faren, og derfor skal det ikke forundre noen at også Sverre Naustvik har lagt sine hender og høvler på jakten <Anna av Sand», en dame som var jomfru på tur i 1848.
-Jeg er nok ikke så nostalgisk av meg. Grunnen til at jeg har seilt med <Anna» i tjue års tid, er det gode miljøet og de fine toktene, sier Sverre Naustvik.
Aldeles ubetalt mønstrer han på som tømmer og altmuligmann. -Så lenge Sverre står om bord, er vi trygge, erklærer Erling Kleiberg, skipper på «Anna». For øvrig virker ordet Naustvik'en beroligende på ulyst-båteiere når et undervannsskrog skal stoffes eller et dollbord skiftes. Naustvik Slipp & Båtbyggeri heter énmannsfirmaet med tilhold på Hunstein på Hundvåg, i en atmosfære av terpentin, benarolje og diesel.
ATTEST: - Skal du ha gjort noe vanskelig, og få det fint, er dert tradisjon i båt miljøet for å gå til Sverre, attesterer Ketil Thu, daglig leder på Engøyholmen Kystkultursenter.
Mellom slipper, sager og stemjern grubler Sverre Naustvik over sitt yrkesliv: -Det er snodig at jeg ikke blir drittlei hele greia. I nesten all min tid har jeg jobbet hver kveld, bemerker han, med solid bakgrunn for egne meninger. Vi sitter nemlig på en diger furustokk.
Furu, ja. Nå blir mannen litt mildere i røsten, kjerneved av furu er favorittreverket, lett å forme og mot standsdyktig overfor råte. Men eit bord kan ikkje vara evig. I sine snart 40 år som båtbygger har Naustvik fjernet atskillig råttenskap og erstattet den med friskt trevirke.
OVERTOK: Sitt egetvirke begynte han i spann med faren. Men da sønnen kom hjem fra det militære 20 år gammel, hadde senior fått grå stær og måtte legge ned sagen.
Nå er det over 30 år siden Naustvik strekte kjølen til en ny båt. Sin egen motorseiler på 31 fot ble den nest siste. Markedet for nytt er lite, og dessuten kapitalkrevende, fordi penger bindes i byggetiden, bemerker Naustvik.
Nå skal det sies at han i 2003 avsluttet en reparasjon på randen av ny bygg. Bare kjølen og noen spanter kunne brukes av farkosten Lars Kolbenstvedt kom slepende med. Nettopp farkost, for faren hans hadde brukt den i egenskap av lensmann. I gjenoppstått utgave ble lensmanns båten en glinsende åpenbaring av furu og merbau, sammenføyd med møbelsnekkerpresisjon.
Svært godt husker også Naustvik luksus-restaureringen av skøyta «Odin» tilhørende Hans W. Mauritzen fra Seattle. Jobben skulle ta et år, men båtbyggeren ble ikke ferdig. Da tar vi et år til, sa eieren. Det ble tre år og sju sifre på fakturaen.
-Jeg er nok ikke så nostalgisk av meg. Grunnen til at jeg har seilt med <Anna» i tjue års tid, er det gode miljøet og de fine toktene, sier Sverre Naustvik.
Aldeles ubetalt mønstrer han på som tømmer og altmuligmann. -Så lenge Sverre står om bord, er vi trygge, erklærer Erling Kleiberg, skipper på «Anna». For øvrig virker ordet Naustvik'en beroligende på ulyst-båteiere når et undervannsskrog skal stoffes eller et dollbord skiftes. Naustvik Slipp & Båtbyggeri heter énmannsfirmaet med tilhold på Hunstein på Hundvåg, i en atmosfære av terpentin, benarolje og diesel.
ATTEST: - Skal du ha gjort noe vanskelig, og få det fint, er dert tradisjon i båt miljøet for å gå til Sverre, attesterer Ketil Thu, daglig leder på Engøyholmen Kystkultursenter.
Mellom slipper, sager og stemjern grubler Sverre Naustvik over sitt yrkesliv: -Det er snodig at jeg ikke blir drittlei hele greia. I nesten all min tid har jeg jobbet hver kveld, bemerker han, med solid bakgrunn for egne meninger. Vi sitter nemlig på en diger furustokk.
Furu, ja. Nå blir mannen litt mildere i røsten, kjerneved av furu er favorittreverket, lett å forme og mot standsdyktig overfor råte. Men eit bord kan ikkje vara evig. I sine snart 40 år som båtbygger har Naustvik fjernet atskillig råttenskap og erstattet den med friskt trevirke.
OVERTOK: Sitt egetvirke begynte han i spann med faren. Men da sønnen kom hjem fra det militære 20 år gammel, hadde senior fått grå stær og måtte legge ned sagen.
Nå er det over 30 år siden Naustvik strekte kjølen til en ny båt. Sin egen motorseiler på 31 fot ble den nest siste. Markedet for nytt er lite, og dessuten kapitalkrevende, fordi penger bindes i byggetiden, bemerker Naustvik.
Nå skal det sies at han i 2003 avsluttet en reparasjon på randen av ny bygg. Bare kjølen og noen spanter kunne brukes av farkosten Lars Kolbenstvedt kom slepende med. Nettopp farkost, for faren hans hadde brukt den i egenskap av lensmann. I gjenoppstått utgave ble lensmanns båten en glinsende åpenbaring av furu og merbau, sammenføyd med møbelsnekkerpresisjon.
Svært godt husker også Naustvik luksus-restaureringen av skøyta «Odin» tilhørende Hans W. Mauritzen fra Seattle. Jobben skulle ta et år, men båtbyggeren ble ikke ferdig. Da tar vi et år til, sa eieren. Det ble tre år og sju sifre på fakturaen.
VELBESLÅTT: -Det finnes rause folk som bruker mange penger på båt, sier Naustvik.
-Da er du vel blitt rik?
-Nei, nå må du gi deg, en håndverker som holder på alene blir ikke rik, og min inntekt er egentlig for snau for dette store anlegget.
-Holder du kontakten med kona?
-Vigdis er veldig tålmodig. Hun er legesekretær. I sommer var vi på ferie i båten i to uker, til Sjernarøy og Lindøy. Vi hadde barnebarn med noen dager. Været var dårlig, men vi koste oss likevel.
-Blir det noen femte generasjon båtbygger Naustvik?
-Jeg har tre døtre, men ingen har interessen. Det finnes gutter blant de fem barnebarna. Om noen av dem vil jobbe her, vil tiden vise.
-Andre enn deg kan jo bli drittlei?
-En båtbygger må ha øye for hvordan ting kommer til å ta seg ut, slik at andre liker det. Jeg har vært heldig og fått få reklamasjoner. De fleste arbeidsdagene er gode, og kundene trivelige. Det må vel ha blitt en slags hobby, dette her.
-Da er du vel blitt rik?
-Nei, nå må du gi deg, en håndverker som holder på alene blir ikke rik, og min inntekt er egentlig for snau for dette store anlegget.
-Holder du kontakten med kona?
-Vigdis er veldig tålmodig. Hun er legesekretær. I sommer var vi på ferie i båten i to uker, til Sjernarøy og Lindøy. Vi hadde barnebarn med noen dager. Været var dårlig, men vi koste oss likevel.
-Blir det noen femte generasjon båtbygger Naustvik?
-Jeg har tre døtre, men ingen har interessen. Det finnes gutter blant de fem barnebarna. Om noen av dem vil jobbe her, vil tiden vise.
-Andre enn deg kan jo bli drittlei?
-En båtbygger må ha øye for hvordan ting kommer til å ta seg ut, slik at andre liker det. Jeg har vært heldig og fått få reklamasjoner. De fleste arbeidsdagene er gode, og kundene trivelige. Det må vel ha blitt en slags hobby, dette her.
Båtbygger
Faget
En båtbygger er en fagmann som lager og reparerer trebåter på gammel håndverksmaner. Faget drives i dag av relativt få utøvere, men de som fortsatt driver har lange bestillingslister.
Faget omfatter alt fra utplukking av materialer, tørkeprosess, tilpasning av deler og sammensetning av disse, og krever både solide materialkunnskaper, godt håndlag og god formsans. De siste er ikke minst viktige siden ingen båter blir helt like, og deler må derfor tilpasses individuelt.
Inntil omkring 1950-årene var båtbyggerier noe en kunne finne i mange småbyer og bygder. De laget alt fra rojoller til motorsnekker, gjerne med spesialiteter. Etterhvert som fiberglass og plast tok over og de eldste båtbyggerne falt fra, ble de fleste byggeriene nedlagt. En del la om produksjonen til nye produkter. En kan derfor fortsatt finne båtbyggerier som lager plastbåter.
En båtbygger er en fagmann som lager og reparerer trebåter på gammel håndverksmaner. Faget drives i dag av relativt få utøvere, men de som fortsatt driver har lange bestillingslister.
Faget omfatter alt fra utplukking av materialer, tørkeprosess, tilpasning av deler og sammensetning av disse, og krever både solide materialkunnskaper, godt håndlag og god formsans. De siste er ikke minst viktige siden ingen båter blir helt like, og deler må derfor tilpasses individuelt.
Inntil omkring 1950-årene var båtbyggerier noe en kunne finne i mange småbyer og bygder. De laget alt fra rojoller til motorsnekker, gjerne med spesialiteter. Etterhvert som fiberglass og plast tok over og de eldste båtbyggerne falt fra, ble de fleste byggeriene nedlagt. En del la om produksjonen til nye produkter. En kan derfor fortsatt finne båtbyggerier som lager plastbåter.
Trebåt
Trebåt er en båttype laget av (eller hovedsakelig av) treverk. Trebåter blir bygget av trebåtbyggere, eller i noen spesielle tilfeller hjemme som en hobby.
I dag er trebåten en moderne båtkonstruksjon som ofte kombinere flere typer materialer. Det finnes en betydelig antall type trebåter. Snekke, skøyter, seilbåter og motorbåter. Selv omplastbåten er en stor aktør eksisterer det mange trebåter i dag, og noen kan en se på museer som har samlet gamle og spesielle modeller. Det arrangeres også trebåtfestivaler hvor trebåter stilles ut Kjente trebåter er for eksempel vikingskipene, «Fram» og Redningsskøyta. Kjente trebåtbyggere: Colin Archer, Johan Anker og Bjarne Aas.
Trebåt er en båttype laget av (eller hovedsakelig av) treverk. Trebåter blir bygget av trebåtbyggere, eller i noen spesielle tilfeller hjemme som en hobby.
I dag er trebåten en moderne båtkonstruksjon som ofte kombinere flere typer materialer. Det finnes en betydelig antall type trebåter. Snekke, skøyter, seilbåter og motorbåter. Selv omplastbåten er en stor aktør eksisterer det mange trebåter i dag, og noen kan en se på museer som har samlet gamle og spesielle modeller. Det arrangeres også trebåtfestivaler hvor trebåter stilles ut Kjente trebåter er for eksempel vikingskipene, «Fram» og Redningsskøyta. Kjente trebåtbyggere: Colin Archer, Johan Anker og Bjarne Aas.